Av Christian Paaske……….


 

Menneskehetens største fiende er uvitenhet. Fanatiske religioner eller despotiske politiske bevegelser er symptomer på en lidelse hvis årsak er å sette tro over fornuft. Da er det ingen grenser for hvor absurde, groteske og barbariske handlinger mennesker er i stand til å utføre. Og i tillegg med en følelse av å ha gjort det eneste rette. Om det er å drepe sin egen datter for å bevare familiens ære, eller diskriminere kasteløse eller henge homofile i en lyktestolpe, skjer det ikke fordi folk er onde. De er bare lydige og oppfører seg normalt overfor sin tro eller kulturelle skikker. Graden av uvitenhet og personlig usikkerhet er ofte omvendt proporsjonal med styrken på troen og dens fanatiske uttrykk.

Ingen grenser for barbari
At de handlet lydig og riktig trodde jødene da de korsfestet Jesus. Det trodde en egen sekt av landeveisrøvere i India som dyrket den hinduistiske gudinnen Kali. Deres religionsutøvelse bestod i å drepe flest mulig landeveisfarende i en offerhandling til Kali. Noen av de mest rettroende endte opp med over 1000 liv på merittlisten, inntil engelskmennene nedla forbud og gjorde det klart at selv i India har religionsutøvelse sine grenser. I India endte mange enker på bålet sammen med sin avdøde mann fordi ifølge deres tro gir et slikt offer av å bli brent levende spesielle velsignelser både for landsbyen og ekteparet i det hinsidige. Praksisen er nå ulovlig, men kan skje fortsatt på den indiske landsbygden, noen ganger frivillig andre ganger ved tvang. Menneskeofring for å tilfredsstille gudene når avlingene slo feil, eller rent forebyggende, har fulgt menneskeheten siden tidenes morgen. Listen over barbariske handlinger basert på blind tro, tradisjoner eller kultur er lang.

Vestlig sivilisasjon ikke unntatt
Selv en tilsynelatende rasjonell kultur som den vestlige ser heller ikke ut til å gå fri. Hva den hvite mann har foretatt seg av undertrykkelse, heksebrenning, plyndring, slaveri, kolonialisering, kriger, masseutryddelser og bestialiteter ned gjennom historien slår de fleste rekorder. Mange stilte spørsmålet etter andre verdenskrig hvordan en kulturnasjon som Tyskland kunne frembringe en slik brutalitet og ondskap. Etter Nürnbergprosessen forsøkte amerikanerne, etter at de nettopp hadde sluppet to atombomber, å sette et moralsk standard. Selv i krig er hver enkelt ansvarlig for sine handlinger. Det nytter ikke å skylde på at det bare ble fulgt ordre.

Flere faktorer
Problemet er fortsatt det samme hvor vilkåret for det meste av vold, bestialitet og umenneskelige handlinger skjer fordi fornuft overstyres av religion eller andre maktstrukturer hvor det er ulovlig å tenke selv. Andre faktorer spiller også inn. Nød og fattigdom tvinger de fleste til å tenke på seg selv. Det kan være fornuftig ut fra hva som gagner enkeltindividet, men nødvendigvis ikke for fellesskapet. Sykelige mentale tilstander som pedofili, incest, sadisme, psykopati og andre forårsaker også ekstremt irrasjonelle handlinger, men sett fra et sykelig sinns perspektiv fremstår rasjonelt nok, og med nok av psykologiske fortrengningsmekanismer til å rasjonalisere slike handlinger. Selv de verste nazistene var gode familiemedlemmer.

Fortsatt plass til religion
Dette gjør ikke all religion feil. Livet består fortsatt av ukjente faktorer i alle retninger. Fornuften kan ikke forklare alt og har sine grenser. Overfor livets grunnleggende mysterium er det rasjonelt å tro. Selv rasjonalitet er basert på tro, fordi vilkårene for akseptabel eller sann kunnskap kan ikke bevises, men er et vitenskapsteoretisk valg, og i siste instans basert på tro. Vår menneskelighet består i at vi handler rasjonelt i forhold til hverandre. Tro er derfor en privatsak fordi det bryter med det universelle prinsippet av ikke-vold, å ville påføre andre sin tro, eller å gjøre sin tro gjeldene for alle. Sekularisering er et vilkår for et sivilisert samfunn.

En tynn ferniss
Rasjonalitet er ingen selvfølge. Til alle tider har mennesket vært styrt av mytologier, overtro og religion. I en kort opplysningstid i antikkens Hellas oppstod en kultur hvor filosofi og vitenskap fikk større betydning. I opplysningstidens Europa fikk den frie tanken en renessanse og kristendommen slapp gradvis jerngrepet på folks tankeliv. Denne frigjøringen dannet grunnlaget for den vitenskapelige, teknologiske og samfunnsmessige utviklingen fram til vår tid.

Rasjonalitet er likevel en svært tynn ferniss over en heksegryte av bestialske krefter som til enhver tid truer med å bryte gjennom overflaten. Det skjedde i Vietnamkrigen, det skjedde i massakrene i Bosnia og det skjer i Gaza og Afghanistan og andre steder hvor voldsmonsteret jevnlig krever sine ofre.

Finnes det en løsning?
Den eneste medisinen mot denne menneskelige lidelsen er kunnskap og utdannelse. Velstandsutvikling er en forutsetning for utdannelse, men uten utdannelse ingen velstandsutvikling. Derfor er kunnskap det viktigste. Uvitenhet bekjempes ikke ved å fortelle folk at de tar feil, men fjernes gjennom kunnskap slik at de forstår det selv. I en tid hvor kunnskapsutvikling er stagnerende gjennom massemedias økende overfladiskhet, underholdningsindustriens stadig større dominans og vitenskapssamfunnets økende ensretting, rasjonalisering og markedsorientering, bør ikke pekefingeren bare rettes mot andre. Det er samtidig tre fingrer som peker mot oss selv.