Åndelighet er ikke religion

Åndelighet er ikke religion

Av Henning Jon Grini……….


Det er ikke rart at religionen i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet. Folk har begynt å tenke selv.

Det er påsketid og da passer det fint med noen refleksjoner rundt religion og åndelighet. Vi kan jo begynne med en oppklaring rundt disse begrepene. For å slå det fast med en gang – det å være åndelig betyr ikke det samme som at man er religiøs. Det er en vesentlig og viktig forskjell. Egentlig er det ganske enkelt.

Å være religiøs er å bekjenne seg til en religion. Å være åndelig, eller spirituell som noen kaller det, er ikke å bekjenne seg til en religion, men likevel ha en overbevisning om noe guddommelig.

Jeg selv tilhører denne betegnelsen. Jeg regner meg som åndelig, men vil ha meg frabedt å bli kalt religiøs. En religion, som ordet religiøs springer ut fra, har dogmer og regler som forteller tilhengerne hvordan de skal leve og oppføre seg.

Dette er gjerne nedskrevet i en bok (som regel en gammel en). Og det er her jeg, og mange med meg, melder pass. Hvorfor følge en religion som går på tvers av egen intuisjon og overbevisning? Er ikke det å la andre ta over mye av styringen av livet sitt? Jeg forstår derfor utmerket godt at man heller velger å bli ateist enn å følge andres tro. Eller som jeg, å ta avstand fra religion, men likevel være åndelig og dermed fri til å tenke og bestemme selv over mitt livssyn.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før

Det er ikke noe rart at religionen (her representert ved kristendommen) i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før. Man har høyere velstand og mer tid, informasjonsflommen er stor og vitenskapen har bevist at visse religiøse påstander ikke henger på greip, bare for å nevne noen årsaker. Dette gjør at man blir mer opplyst om saker man før ikke hadde forutsetning for å vite i like stor grad.

Det er også en kjensgjerning at mange religioner har brukt (og bruker) frykt som middel for å holde på sine tilhengere. I vår del av verden var dette spesielt utbredt før i tiden, hvor helvete i kristendommen ble flittig brukt som trussel og maktmiddel.

Ja, såpass ille var det at det ble hevdet at hvis man ikke fulgte deres bestemte religiøse tro ville man havne i helvete. Dvs. ikke hvis man var svært rik da, for da kunne man kjøpe seg avlat, som betyr at man unngikk skjærsilden og slik kom rett til himmelen.

I dag er sånt absurd (eller burde være det), for hva slags Gud ville finne på slikt? Bare det at man så på kvinner som annenrangs borgere som ikke engang kunne bli prester sier jo sitt.

Og så har man undertrykking av homofile. For ikke å snakke om det å påstå at mennesket er født syndig. Det er en ganske horribel påstand som nok har medført store psykiske problemer og traumer for utallige mennesker. Heller ikke rart at det blir mye sexskandaler, spesielt i den katolske kirken, når en helt naturlig drift blir undertrykt. Seksualitet er selvsagt langt ifra syndig, det er naturlig, deilig, vakkert og hellig.

Listen over slike fryktmidler og undertrykking er egentlig ganske lang. Derfor er det sannelig ikke rart at folk rømmer. Kristendommen sier at Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, men sannheten er vel heller det at mennesket har skapt Gud i sitt eget bilde. Og det bildet har ikke blitt pent.

Men, det er påsketider og vi kan godt være romslige i en sånn tid. Vi har tross alt fått en del ekstra fridager på kjøpet som mange koser seg med i disse dager. Spøk til side, det er stor forskjell på religioner og vi skal ikke glemme at mye godt er gjort og gjøres av dem også. Spesielt av enkeltpersoner innen ulike religioner.

Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert

Den kjente åndelige amerikaneren Neale Donald Walsch, som for øvrig besøker Bergen til høsten, sier følgende om frykt og kjærlighet: «Frykt er den energien som innsnevrer, avslutter, trekker tilbake, forlater, gjemmer seg, beholder, skader.

Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, forblir, avslører, gir, helbreder.»

Så hva betyr det å være åndelig egentlig?
Å være åndelig eller spirituell betyr at man ser på universet, verden, mennesket og alt levende som guddommelig og hellig og at det finnes et liv etter dette som er for ALLE. Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert hvor livet sees på som sykluser, også når det gjelder mennesket.

Det er ingen dogmer og regler som forteller deg hvordan du skal være eller oppføre deg. Det er din egen moralske samvittighet og intuisjon (magefølelse) som skal ta seg av den biten.

I motsetning til vitenskapen som tror at alt har oppstått ved en tilfeldighet, mener vi at det er en dypere mening og intelligens bak alt. Naturen og universet er for vakkert og storslått, livet er for genialt og fantastisk og ikke minst mennesket og alt annet levende er et for stort under til at dette kan være en tilfeldighet. Det blir også hinsides vår fatteevne at man da kan redusere det guddommelige til noe smålig som dessverre religionen altfor ofte gjør.

Vi som da er åndelige må finne ut av ting selv. Mange har da også personlige opplevelser som ikke kan forklares ut fra tradisjonelle vitenskapelige termer eller passer inn i trangsynte religioners verdensbilde.

Mange som er åndelige har kommet inn under det litt utdaterte begrepet alternativt. Nå er jo mye av det som før var alternativt blitt mer mainstream. Likeså brukes begrepet nyreligiøs om oss fra tid til annen. Dette er et uheldig begrep da det hinter til at det er snakk om noe religiøst, hvilket det jo ikke er.

Hvis vi ser oss rundt om på denne planeten er det lett å bli litt oppgitt over all forurensning, kriger, skjev fordeling og annen elendighet som vi skaper. Men akkurat som vi «roter det til» har vi også evnen til å rydde opp.

Her har religionene faktisk et stort ansvar, mye større enn mange egentlig er klar over. Bare tenk på det kristne utsagnet: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» Man skulle tro man kan gjøre hva som helst med den. Ikke akkurat særlig miljøvennlig. Derfor oppfordrer jeg de som er religiøse til å prøve å rydde opp i egne rekker. Faktisk må religionene endre seg om de i det hele tatt skal ha noen vesentlig betydning og innflytelse i fremtiden i denne vestlige del av verden. Og så får vi som er åndelige gjøre likedan og prøve å bidra så godt vi kan for å skape en bedre verden.

Påsken er en kristen høytid. Den feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Og noe må faktisk dø for at noe nytt skal kunne oppstå. Mitt ønske og håp er at gamle utdaterte dogmer og regler avgår ved døden slik at noe bedre og mer menneskevennlig fremtrer. Slik at vi kan gå lysere tider i møte akkurat slik vi nå faktisk gjør i disse påsketider.

10 tips for et åndelig liv

10 tips for et åndelig liv

Av Christian Paaske……….


Vi er alle på en åndelig reise enten du er klar over det eller ei. Sjelen har levd mange liv. Akkurat nå er du så involvert i dette livet at du har glemt hvorfor du kom hit, hva du skal gjøre her i verden og hvem du er. Innerst inne vet du, men her er en påminnelse.

1 – Verden er ikke virkelig
Å være åndelig er en urokkelig forståelse og viten at verden ikke er virkelig. Verden finnes for all del, men det gjør også en drøm om natten, en film eller et dataspill. Verden er ikke virkelig i betydningen av at den er varig, eksisterer i all fortid, nå og i all fremtid. Det vi kaller verden lever ikke opp til en slik definisjon. Verden eksisterer, men den er ikke virkelig. Å forstå dette krever kontemplasjon, refleksjon og bearbeidelse. Inntil det er forstått og integrert vil du fortsatt være en materialist. Da tror du som de aller fleste at den fysiske verden er virkelig. Det oppleves jo slik. Et hammerslag mot hodet og de fleste skulle være overbevist. Det er fortsatt en illusjon.

Selv fysikken gjør det klart at fast stoff finnes ikke. Går en tilstrekkelig langt nok inn i atomet finnes preatomære partikler, energi og til slutt ingenting, eller ubegrenset potensialitet eller eksistens.

Et spørsmål som hvor slutter verdensrommet skulle gjøre det klart at verden ikke kan være et fysisk objekt. For objekter har en avgrensning og en slutt. Det eneste realistiske er at verden er et bevissthetsfenomen i tid og rom akkurat som internett. Skru av strømmen i alle datamaskinene i verden og det finnes ikke lenger noe internett. Uten bevissthet er det tilsvarende ingen verden.

Dersom denne verden var virkelig skulle en tro at det var mulig å hente fram dagen i går. Den er borte vekk, akkurat som resten av livet ditt fram til nå. Verden er som et musikkstykke. Alltid i bevegelse og forandring og umulig å fastholde.

2 – Bevissthet er virkelig
Eksistens som er over alt er det eneste som er virkelig. Eksistens kan ikke ha noen begynnelse, for hva var før det? Det kan heller ikke ha noen slutt. Ikke-eksistens finnes ikke. Eksistens bare er. Eksistens finnes ikke i tid og rom. Det har ingen lokalitet. Det er ikke et objekt med avgrensning, form, vekt og størrelse.

Verden oppstår i eksistens slik en drøm oppstår i bevisstheten. Eksistens og bevissthet er det samme, fordi uten bevissthet er det ikke eksistens.

Bevissthet er ikke-dualistisk. Det er ingen adskilthet. Det finnes kun én virkelighet. Alle former for adskilthet er en illusjon. På et kinolerret ser det ut som skuespillerne er adskilte. Det er alt sammen ett og samme bilde. Det vi opplever som dualisme er kun en tilsynelatende adskilthet, en mental konstruksjon hvor vi gir navn og form til ulike fenomener i én stor kosmisk suppe av energi.

3 – Jeg er bevissthet
Bevissthet og eksistens er ikke noe langt borte. Det er det nærmeste av det nære. Det er mitt eget Selv. Den jeg er. Den jeg er hvor det ikke finnes tid. Det er subjektet som gjør meg til et menneske og ikke et objekt. Det er vitnet som vet at jeg opplever. Den jeg alltid har vært. Den gang jeg var barn, da jeg ble eldre, og den jeg er akkurat nå. Mitt eget uforanderlige Selv. Dette Selvet er ut over den personlige jeg-følelsen. Selvet er det samme i alle. Det finnes kun én eksistens. Det finnes kun én bevissthet. På samme måte som det finnes bare én strøm, men milliarder av lyspærer eller livsformer.

Du vet at du finnes ???
Hvordan vet du det ?
Du bare vet det, – ikke sant!
Jeg er denne helt opplagte tilstedeværelsen av min egen væren.
Jeg vet jeg er eksisterer og er bevisst – så enkelt er det.
Jeg er dette vitnet alltid tilstede i alle tre mentale tilstander, våken, drøm og i søvn!

4 – Jeg er en sjel
Det er ikke slik at den åndelige verden er en effekt og resultat av den materielle verden. Det er omvendt. Ut av bevissthet og ut av kosmisk intelligens, hukommelse og informasjon oppstår verden fra det åndelige. Det materielle er det siste nivået av skapelse. For menneskets del, fødes vi først som en sjel i himmelske sfærer eller andre eksistensplan. Der får vi en individualitet med både følelser, tanker og et ego. Denne sjelelige indvidualiteten inkarnerer og fødes inn en fysisk kropp og glemmer alt om sin sjelelige opprinnelse.

5 – Jeg er ikke kroppen
Verden er så overbevisende og de aller fleste blir sugd inn i livets drama og tror det er virkelig. De fleste identifiserer seg med kroppen og tror at jeg er kroppen. Når den dør så er alt slutt. Det kalles uvitenhet. Første skritt i åndelig utvikling er å bryte denne identifikasjonen og forstå at jeg er en sjel som har blitt født inn i denne kroppen. Kroppen er som en bil og jeg er sjåføren.

6 – Livet er sjelens psykodrama
Jeg er en skuespiller på livets scene og deltar i et sjelelig psykodrama. Jeg er her for å lære, utvikle sjelelig modenhet, men også for å glede meg over livet. Nyte det og oppleve verden i fysisk form. Livet byr også på en rekke utfordringer og viser seg i form av problemer. Med i bagasjen har de fleste med seg talenter og mangler. På jordskolen får alle et nøye personlig tilrettelagt pensum og aldri mer enn de sjelelig er i stand til å klare.

7 – Loven om karma
S
om du sår skal du høste. Alle handlinger har konsekvenser og hver enkelt er ansvarlig for utførte handlinger. Livet er en prosess av å bearbeide karma. Livet på det jordiske og fysiske plan er det ideelle stedet for en slik modnings- og utviklingsprosess. Meningen med livet er derfor å handle riktig, leve med integritet og følge livets grunleggende spilleregler av ikke å skade, lyve, stjele, grådighet eller seksuelt misbruk. Meningen er å leve ut min sjelsoppgave jeg bestemte meg for å virkeliggjøre før jeg kom hit.

8 – Sjelelig identitet
For mange slutter den åndelige forståelsen her. Det er en forståelse som vil gjøre livet lettere, trygt, optimistisk og meningsfullt. Det er ingenting å frykte fordi jeg som sjel er udødelig. Uansett hva som skjer lever jeg fortsatt videre, selv om kroppen dør. Jeg er upåvirkelig av opplevelser. Jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene. Døden er som å dra på sommerferie. Det er en befrielse og kun noe å glede seg til. Livet kan leves fritt og fryktløst om dette forstås. Jeg vil videre kunne bli fri fra begjær, lyster, bekymring og frykt fordi det er jo bare tanker. Det har ingenting med meg å gjøre. Det er forbigående slik skyer er det på himmelen.

9 – Åndelig identitet
Med en slik sjelelig identitet har en fortsatt et dualistisk syn og opplever seg adskilt og forskjellig fra andre sjeler. Neste skritt er å bryte også denne identifikasjonen og forstå at min sjelelige individualitet også er et objekt, et tankeprogram som heller ikke er virkelig. Det er et objekt i bevisstheten. Også vitnet må til slutt opphøre. Det eneste som er virkelig er Selvet. Å gi slipp på denne tilknytning er frigjøring. Jeg er allerede bevissthet. Jeg er allerede fri. Så det er ingenting jeg kan gjøre for å bli noe jeg allerede er. Problemet er min uvitenhet om hvem jeg er. Det eneste jeg kan gjøre er å forberede og rense sinnet til å bli klart nok til å forstå dette fullt ut.

10 – Fra forståelse til realisering
Mange har en intellektuell og teoretisk forståelse av dette. Det er i grunnen logisk og forholdsvis lett å forstå fra et åndelig eller idealistisk perspektiv. Det er likevel stor forskjell på forståelse og til integrering av denne kunnskapen til full realisering og frigjøring. Det er en prosess hvor livsførsel, refleksjon og meditasjon er helt sentrale ingredienser. Det er ingen søken, fordi du er det du søker. Det er en praksis i å tilegne seg tilstrekkelig forståelse, rense sinnet for karma, fjerne uvitenhet og realisere. Eller med Swami Sivanandas ord: Serve – Love – Meditate – Realize.

Om Tat Sat