10 tips for et åndelig liv

10 tips for et åndelig liv

Av Christian Paaske……….


Vi er alle på en åndelig reise enten du er klar over det eller ei. Sjelen har levd mange liv. Akkurat nå er du så involvert i dette livet at du har glemt hvorfor du kom hit, hva du skal gjøre her i verden og hvem du er. Innerst inne vet du, men her er en påminnelse.

1 – Verden er ikke virkelig
Å være åndelig er en urokkelig forståelse og viten at verden ikke er virkelig. Verden finnes for all del, men det gjør også en drøm om natten, en film eller et dataspill. Verden er ikke virkelig i betydningen av at den er varig, eksisterer i all fortid, nå og i all fremtid. Det vi kaller verden lever ikke opp til en slik definisjon. Verden eksisterer, men den er ikke virkelig. Å forstå dette krever kontemplasjon, refleksjon og bearbeidelse. Inntil det er forstått og integrert vil du fortsatt være en materialist. Da tror du som de aller fleste at den fysiske verden er virkelig. Det oppleves jo slik. Et hammerslag mot hodet og de fleste skulle være overbevist. Det er fortsatt en illusjon.

Selv fysikken gjør det klart at fast stoff finnes ikke. Går en tilstrekkelig langt nok inn i atomet finnes preatomære partikler, energi og til slutt ingenting, eller ubegrenset potensialitet eller eksistens.

Et spørsmål som hvor slutter verdensrommet skulle gjøre det klart at verden ikke kan være et fysisk objekt. For objekter har en avgrensning og en slutt. Det eneste realistiske er at verden er et bevissthetsfenomen i tid og rom akkurat som internett. Skru av strømmen i alle datamaskinene i verden og det finnes ikke lenger noe internett. Uten bevissthet er det tilsvarende ingen verden.

Dersom denne verden var virkelig skulle en tro at det var mulig å hente fram dagen i går. Den er borte vekk, akkurat som resten av livet ditt fram til nå. Verden er som et musikkstykke. Alltid i bevegelse og forandring og umulig å fastholde.

2 – Bevissthet er virkelig
Eksistens som er over alt er det eneste som er virkelig. Eksistens kan ikke ha noen begynnelse, for hva var før det? Det kan heller ikke ha noen slutt. Ikke-eksistens finnes ikke. Eksistens bare er. Eksistens finnes ikke i tid og rom. Det har ingen lokalitet. Det er ikke et objekt med avgrensning, form, vekt og størrelse.

Verden oppstår i eksistens slik en drøm oppstår i bevisstheten. Eksistens og bevissthet er det samme, fordi uten bevissthet er det ikke eksistens.

Bevissthet er ikke-dualistisk. Det er ingen adskilthet. Det finnes kun én virkelighet. Alle former for adskilthet er en illusjon. På et kinolerret ser det ut som skuespillerne er adskilte. Det er alt sammen ett og samme bilde. Det vi opplever som dualisme er kun en tilsynelatende adskilthet, en mental konstruksjon hvor vi gir navn og form til ulike fenomener i én stor kosmisk suppe av energi.

3 – Jeg er bevissthet
Bevissthet og eksistens er ikke noe langt borte. Det er det nærmeste av det nære. Det er mitt eget Selv. Den jeg er. Den jeg er hvor det ikke finnes tid. Det er subjektet som gjør meg til et menneske og ikke et objekt. Det er vitnet som vet at jeg opplever. Den jeg alltid har vært. Den gang jeg var barn, da jeg ble eldre, og den jeg er akkurat nå. Mitt eget uforanderlige Selv. Dette Selvet er ut over den personlige jeg-følelsen. Selvet er det samme i alle. Det finnes kun én eksistens. Det finnes kun én bevissthet. På samme måte som det finnes bare én strøm, men milliarder av lyspærer eller livsformer.

Du vet at du finnes ???
Hvordan vet du det ?
Du bare vet det, – ikke sant!
Jeg er denne helt opplagte tilstedeværelsen av min egen væren.
Jeg vet jeg er eksisterer og er bevisst – så enkelt er det.
Jeg er dette vitnet alltid tilstede i alle tre mentale tilstander, våken, drøm og i søvn!

4 – Jeg er en sjel
Det er ikke slik at den åndelige verden er en effekt og resultat av den materielle verden. Det er omvendt. Ut av bevissthet og ut av kosmisk intelligens, hukommelse og informasjon oppstår verden fra det åndelige. Det materielle er det siste nivået av skapelse. For menneskets del, fødes vi først som en sjel i himmelske sfærer eller andre eksistensplan. Der får vi en individualitet med både følelser, tanker og et ego. Denne sjelelige indvidualiteten inkarnerer og fødes inn en fysisk kropp og glemmer alt om sin sjelelige opprinnelse.

5 – Jeg er ikke kroppen
Verden er så overbevisende og de aller fleste blir sugd inn i livets drama og tror det er virkelig. De fleste identifiserer seg med kroppen og tror at jeg er kroppen. Når den dør så er alt slutt. Det kalles uvitenhet. Første skritt i åndelig utvikling er å bryte denne identifikasjonen og forstå at jeg er en sjel som har blitt født inn i denne kroppen. Kroppen er som en bil og jeg er sjåføren.

6 – Livet er sjelens psykodrama
Jeg er en skuespiller på livets scene og deltar i et sjelelig psykodrama. Jeg er her for å lære, utvikle sjelelig modenhet, men også for å glede meg over livet. Nyte det og oppleve verden i fysisk form. Livet byr også på en rekke utfordringer og viser seg i form av problemer. Med i bagasjen har de fleste med seg talenter og mangler. På jordskolen får alle et nøye personlig tilrettelagt pensum og aldri mer enn de sjelelig er i stand til å klare.

7 – Loven om karma
S
om du sår skal du høste. Alle handlinger har konsekvenser og hver enkelt er ansvarlig for utførte handlinger. Livet er en prosess av å bearbeide karma. Livet på det jordiske og fysiske plan er det ideelle stedet for en slik modnings- og utviklingsprosess. Meningen med livet er derfor å handle riktig, leve med integritet og følge livets grunleggende spilleregler av ikke å skade, lyve, stjele, grådighet eller seksuelt misbruk. Meningen er å leve ut min sjelsoppgave jeg bestemte meg for å virkeliggjøre før jeg kom hit.

8 – Sjelelig identitet
For mange slutter den åndelige forståelsen her. Det er en forståelse som vil gjøre livet lettere, trygt, optimistisk og meningsfullt. Det er ingenting å frykte fordi jeg som sjel er udødelig. Uansett hva som skjer lever jeg fortsatt videre, selv om kroppen dør. Jeg er upåvirkelig av opplevelser. Jeg er ikke kroppen, tankene eller følelsene. Døden er som å dra på sommerferie. Det er en befrielse og kun noe å glede seg til. Livet kan leves fritt og fryktløst om dette forstås. Jeg vil videre kunne bli fri fra begjær, lyster, bekymring og frykt fordi det er jo bare tanker. Det har ingenting med meg å gjøre. Det er forbigående slik skyer er det på himmelen.

9 – Åndelig identitet
Med en slik sjelelig identitet har en fortsatt et dualistisk syn og opplever seg adskilt og forskjellig fra andre sjeler. Neste skritt er å bryte også denne identifikasjonen og forstå at min sjelelige individualitet også er et objekt, et tankeprogram som heller ikke er virkelig. Det er et objekt i bevisstheten. Også vitnet må til slutt opphøre. Det eneste som er virkelig er Selvet. Å gi slipp på denne tilknytning er frigjøring. Jeg er allerede bevissthet. Jeg er allerede fri. Så det er ingenting jeg kan gjøre for å bli noe jeg allerede er. Problemet er min uvitenhet om hvem jeg er. Det eneste jeg kan gjøre er å forberede og rense sinnet til å bli klart nok til å forstå dette fullt ut.

10 – Fra forståelse til realisering
Mange har en intellektuell og teoretisk forståelse av dette. Det er i grunnen logisk og forholdsvis lett å forstå fra et åndelig eller idealistisk perspektiv. Det er likevel stor forskjell på forståelse og til integrering av denne kunnskapen til full realisering og frigjøring. Det er en prosess hvor livsførsel, refleksjon og meditasjon er helt sentrale ingredienser. Det er ingen søken, fordi du er det du søker. Det er en praksis i å tilegne seg tilstrekkelig forståelse, rense sinnet for karma, fjerne uvitenhet og realisere. Eller med Swami Sivanandas ord: Serve – Love – Meditate – Realize.

Om Tat Sat