Vår tids medisinske skandale

Vår tids medisinske skandale

Av Christian Paaske……….


 

Ingen skandale i moderne medisins historie er større enn dagens kreftbehandling. Det er mer enn en skandale fordi kreftleger, forskere og sentrale aktører i farmasøytindustrien vet at dagens kreftbehandling er ute av stand til å helbrede kreft, og i tillegg er sykdomsfremkallende. Allerede i 1975 i det sosiologiske studiet, Medisinsk nemesis, stilte Ivan Illich diagnosen på vårt medisinske system: Iaktrogenese, – behandling som skaper mer sykdom enn det helbreder.

Livslengden avgjør
Generalsekretæren i Kreftforeningen Anne Lise Ryel skriver at, «to av tre medikamentbehandlinger som gis i dag, er faktisk uten effekt på kreften.» (Aftenbladet 12. mars 2014) Behandling med cellegift er en kalkulert risiko om å havne blant den heldige tredjedelen som overlever. Denne delen skrumper imidlertid kraftig inn fordi kreftstatistikk oftest begrenser seg til å fokusere på kreftsykdommen, uten å ta pasientens livslengde i betraktning. Flere undersøkelser viser at dem som ikke tar cellegift for svulstdannende kreftformer lever lenger enn dem som gjør. I de fleste tilfeller dør ikke pasienten av kreft, men av behandlingen, bivirkningene og andre relaterte sykdommer.

Hva sier forskning?
Dr. Hardin Jones ved Berkley i California utførte en studie utført over 25 år på livslengden på kreftpasienter. Han påviste at ubehandlede pasienter ikke døde tidligere enn dem som mottok konvensjonell behandling med operasjoner, cellegift eller stråling. I mange tilfeller levde de lenger. Rapporten ble presentert for American Cancer Society i 1969.  En del av denne studien omhandler også hvordan kreftstatistikker er tilrettelagt for nettopp ikke å fange opp konklusjoner som hans.

The Journal of the American Medical Association publiserte i 1979 en artikkel om diagnose og behandling av brystkreft av Dr. Maurice Fox, basert på studier utført ved the Harvard School of Public Health. Dr. Fox påviste at de som avviste medisinsk behandling hadde lavere dødelighetsrate enn dem som fikk behandling. Tidlig oppdagelse betød tidligere behandling og tidligere død.

The Lancet – Tidsskriftet for the British Medical Association, publiserte i mars 1980 artikkelen; Failure of Chemotherapy to Prolong Survival in a Group of Patients with Metastatic Breast Cancer. Her påvises det at den generelle overlevelsen av pasienter med brystkreft har ikke forbedret seg innen for de siste 10 årene, på tross av økende bruk av sammensatte og varierte cellegiftbehandlinger. Reell overlevelsesanalyse viste ingen generell forlengelse av levealder for behandlede pasienter. Overlevelsen av 78 pasienter som fikk cellegift var ikke større enn de 80 pasientene som ikke fikk cellegift. Det var heller ingen forlengelse i levealder for de 66 pasientene som mottok en sammensatt cellegiftbehandling.

Gammel forskning?
Det vil her kunne innvendes at dette er snart 40 år gammel forskning og kreftbehandling har kommet mye lenger siden. Metodene i kreftbehandling er fortsatt middelalderske bestående av forgiftning, brenning og amputering, eller noe penere uttrykt som kjemo-terapi, stråling og operasjoner. Epigenetikk har oppdaget at cellegift påvirker ikke stamcellene hvor kreften har sin opprinnelse, men kun dattercellene hvor kreften oppstår. Symptomene forsvinner og viser dermed tilbakegang og tilsynelatende helbredelse, men dessverre ofte med tilbakefall fordi de dypere årsakene ikke adresseres.

Her skytes det spurver med kanoner. Cellegift dreper kreftceller, men dreper også vitale funksjoner for overlevelse og svekker særlig kroppens immunforsvar. De som overlever kreftbehandling gjør det ofte på tross av behandlingen gjennom deres vilje til å ville leve.

Prinsipielt er lite endret i dagens kreftbehandling. Forskning på livslengde er sjeldent forekommende fordi resultatene viser at kreftforskning er ineffektiv, men bundet innenfor et paradigme som krever at kreftgåten kun kan løses med patenterbare medisiner. Videre opprettholdes illusjonen at dette kan løses bare det brukes enda mer penger på denne type forskning.

En forretningsmodell
De eneste som har utbytte av dagens kreftbehandling er medikamentindustrien hvor fortjenestene på kreftbehandling er enorme. Deres primære mål er ikke helse, men å tjene penger. Det medisinske systemet i hele den vestlige verden er blitt styrt gjennom finansiering av utdannelsesinstitusjoner og forskning ensidig tilpasset farmasøytindustrien. Medisin er blitt til en forretningsvirksomhet med monopol på behandling og forskning kun rettet mot patenterbare medisiner. Naturlige metoder som har vært kjernen i legekunst siden tidenes morgen mottar minimalt med forskningsmidler fordi naturen kan ikke patenteres. Tvert imot motarbeides naturlige behandlingsmetoder aggressivt gjennom ignorering, skremsel og juridisk hvor kreftbehandling utenfor det etablerte medisinske systemet i flere tilfeller er ulovlig og straffbart.

Kreft er ingen dødsdom
Heldigvis finnes det alternativer, eller supplement til konvensjonell behandling. Utallige eksempler og massiv dokumentasjon finnes på kreftpasienter som er blitt helbredet gjennom naturlige metoder som kosthold, livsstil og ulike former for spesialisert behandling. Kreft er ingen dødsdom. Det tar oftest mange år å utvikle kreft. Det er en overdrivelse at det haster med å komme i gang med en behandling som ofte likevel kun forkorter livslengden. Det som haster, er å skaffe seg kunnskap for dermed å kunne foreta et informert valg.

For mer informasjon:
The Truth About Cancer – A Global Quest

Nøkkelen til kreftgåten

Nøkkelen til kreftgåten

Av Christian Paaske……….


Kreftbehandling består i dag av forgiftning, brenning eller amputering. De finere ordene er cellegift, stråling eller operasjon. Det er fortsatt middelalder metoder. I leserinnlegg i Aftenbladet 12. mars skriver Generalsekretær for Kreftforeningen Anne Lise Ryel. «To av tre medikamentbehandlinger som gis i dag, er faktisk uten effekt på kreften.» Dette er oppsiktsvekkende og gjør kreftbehandling til en kalkulert risiko om å havne blant den heldige tredjedelen som overlever cellegift. Denne tredjedelen skrumper imidlertid kraftig inn på bakgrunn av det faktum at det finnes ingen dokumentasjon på at dem som tar cellegift lever lenger enn dem som ikke gjør. Flere undersøkelser viser tvert i mot at dem som ikke tar cellegift lever lenger. Maktesløsheten og prestisjetapet ved å innrømme at vi har et medisinsk system uten løsning på en av vår tids største dødstrusler er for stor. Det eneste svaret er mer penger til forskning.

Å lete på feil sted
Det finnes utallige eksempler på personer som er blitt helbredet for kreft gjennom spesielt radikal kostholdsomlegging, endring av livstil, trening og vilje til å leve. Det skjer minimal forskning på dette fordi her er det ingen Nobelpris å hente, ei fortjenester for medikamentindustrien og leger liker ikke å se sin utdannelse og faglige prestisje lagt i grus. Når kreftsyke blir friske på «feil måte» utenfor det medisinske systemet er det en trussel. Det blir oftest motarbeidet, bortforklart eller ignorert. Det følger de samme vitenskapelige fortregningsmekanismene som den gang noen hevdet at jorden er rund og et nytt paradigme trenger seg fram. Dagens forskning leter etter kreftgåten på feil sted. Et annet perspektiv er at kreft er en naturlig reaksjon når kroppen gradvis brytes ned av usunt kosthold, innaktivitet, stress og giftstoffer. Kreft er som oljelampen på dashbordet som lyser og varsler at noe er alvorlig galt med motoren. Ingen vil ha tillit til et bilverksted som bare fjerner varsellampen og sier at nå er det bare å kjøre videre. Det er imidlertid slik vi i dag behandler kreft ved å fjerne symptomene og neglisjere årsakene. Derfor er det mulig å produsere statistikk som viser at mange former for kreft blir kurert på kort sikt, men hvis den samme pasienten senere dør av en infeksjon fordi immunforsvaret ikke klarer å stå i mot så dukker det opp i en annen statistikk. Det er derfor en må se på livslengden og spørre om pasientene lever lenger om de tar cellegift eller ei.

Hva sier forskning?
Flere har undersøkt dette blant annet Dr. Hardin Jones professor i Medical Physics and Physiology ved Berkley i California. På grunnlag av en studie utført over 25 år på livslengden på kreftpasienter påviste han at ubehandlede pasienter ikke døde tidligere enn dem som mottok ortodoks behandling med operasjoner, cellegift eller stråling. I mange tilfeller levde de lenger. Rapporten ble presentert for American Cancer Society i 1969.  En del av denne studien omhandler også hvordan kreftstatistikker er tilrettelagt for nettopp ikke å fange opp konklusjoner som hans. Det har ikke vært noen vitenskapelig imøtegåelse av Dr. Jones arbeid, mens hans studier er blitt støttet av flere andre forskere. The Journal of the American Medical Association gjorde anmerkninger til fenomenet i februar utgaven i 1979 hvor det ble publisert en artikkel om diagnose og behandling av brystkreft av Dr. Maurice Fox, biolog fra the Massachusetts Institute of Technology, basert på studier utført ved the Harvard School of Public Health. Dr. Fox fant blant annet at de som avviste medisinsk behandling hadde lavere dødelighetsrate enn dem som tok behandling. Tidlig oppdagelse betød tidligere behandling og tidligere død. The Lancet – Tidsskriftet for the British Medical Association, publiserte i mars 1980 artikkelen; Failure of Chemotherapy to Prolong Survival in a Group of Patients with Metastatic Breast Cancer. Her slås det fast at den generelle overlevelsen av pasienter med brystkreft har ikke forbedret seg innen for de siste 10 årene, på tross av økende bruk av sammensatte og varierte cellegiftbehandlinger, men med forkortet levealder for noen av pasientene som fikk cellegift. Reell overlevelsesanalyse viser ingen generell forlengelse av levealder for behandlede pasienter. Overlevelsen av 78 pasienter som fikk cellegift var ikke større enn 80 av de pasientene som ikke fikk cellegift. Og det var heller ingen forlengelse i levealder for de 66 pasientene som mottok en sammensatt cellegiftbehandling.

Å se sannheten i øynene
Dagens kreftbehandling er en livsløgn. Ibsen sa som kjent at tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar man lykken fra ham med det samme. Vi har behov for håp og tro på at det finnes effektiv behandling for kreft, men ikke for enhver pris. Dagens kreftbehandling er et villspor med enorme menneskelige og økonomiske omkostninger. Det er forsket i feil retning lenge nok. Vi trenger et nytt perspektiv og vende tilbake til naturlige metoder med langt større overlevelsesmuligheter. Å styrke kroppens immunforsvar er nøkkelen til kreftgåten. Det gir nytt håp.

PsFor mer info om alternativer til dagens kreftbehandling se filmen: Cancer is Curable Now