Kommunesammenslåing – nei takk

Kommunesammenslåing – nei takk

Av Christian Paaske……….


 

Ut fra prinsippet om at mindre er mer, er kommunesammenslåing en uting. Det er sikkert økonomisk, administrativt og samfunnsmessig effektivt, men hva så? Sosialt, kulturelt og menneskelig gir større kommuner dårligere livskvalitet. Å bli et enda mindre nummer i massen er ikke noe å trakte etter. At Sandnesfolk ikke vil tilhøre en bydel i Stavanger, er lett å forstå.

Mindre egenart
Helt siden Harald Hårfagre banket opp alle småkongene ved slaget i Hafrsfjord i år 872 og samlet Norge til ett rike, da nordstatene i USA vant den amerikanske borgerkrigen, og EU ble der alle skulle være med, har tendensen vært å samles i stadig større enheter. Prosessen stanser neppe før vi er blitt én global verden, med ett folk og én planet. Men da kommer diskusjonen om vi skal la vårt solsystem slå seg sammen med Pleiadene, eller om Melkeveien skal bli en del av nabogalaksen Andromeda. Belønningen er mer effektivitet, et fritt marked, fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft, og prisen er mindre egenart som individer, kultur og samfunn.

Mer personlig
Jeg vokste opp i de uasfalterte gaters tid, den gang mor var hjemme ved kjøkkenbenken og vi unger lekte i gatene og ikke i barnehagen. Mens far gjorde usynlige ting på kontoret gikk mor på torvet. Hun var på fornavn med torghandlerne, fiskerne i Vågen og da hun var innom kolonialbutikken fikk hun personlig betjening av ekspeditrisen som hentet en vare av gangen fra hyllene bak disken. Ja, det var ineffektivt, men personlig. To mennesker gjorde noe meningsfylt sammen, og med på handelen fulgte hverdagsprat, fersk sladder, møte med naboer og følelsen av å leve i et pulserende og levende samfunn. Vi hadde ikke bydelshus. Kolonialbutikker i tusentalls ut over hele landet var kulturinstitusjoner, hver eneste med personlig særpreg, sjarm og atmosfære. I dag er kolonialbutikker sterile lagerhaller hvor man ensomt vandrer forvirret gjennom en labyrint av varehyller. På Ikea er kassadamen nå skiftet ut med en robot. Det spiller ingen rolle om man er i Stavanger, Tyskland eller på Kanariøyene, butikkene og varene er stort sett de samme. Ikea har snart møblert hele verden, men hva er sjarmen med å reise til Japan og sitte ved det samme spisebordet som hjemme? Ja, billigere og mer effektivt er det, men prisen er monotomi, ensomhet, kjedsomhet, avdemokratisering og maktesløshet.

Ja til mangfold
Tendensen til større enheter, robotisering og anonymisering av enkeltindividet er neppe til å stanse i en kultur hvor penger er gud og samfunnets høyeste verdi. La oss likevel slå et slag for god gammeldags konservatisme og bevare det lille av menneskelighet enn så lenge. La oss være reaksjonære og fremskrittsfientlige og si nei til større kommuner, slik vi sa nei til EU. La de tusen blomster blomstre. Slik naturen opprettholder egenart, variasjon og mangfold bør vi respektere det prinsippet. Vi skal tidsnok komme i graven, livet skal leves likevel. Selvmord er nok det meste effektive, men livskvalitet er bedre.