Du skal ikke tro – du skal vite….

Du skal ikke tro – du skal vite….

Av Christian Paaske……….


 

Menneskehetens største fiende er uvitenhet. Fanatiske religioner eller despotiske politiske bevegelser er symptomer på en lidelse hvis årsak er å sette tro over fornuft. Da er det ingen grenser for hvor absurde, groteske og barbariske handlinger mennesker er i stand til å utføre. Og i tillegg med en følelse av å ha gjort det eneste rette. Om det er å drepe sin egen datter for å bevare familiens ære, eller diskriminere kasteløse eller henge homofile i en lyktestolpe, skjer det ikke fordi folk er onde. De er bare lydige og oppfører seg normalt overfor sin tro eller kulturelle skikker. Graden av uvitenhet og personlig usikkerhet er ofte omvendt proporsjonal med styrken på troen og dens fanatiske uttrykk.

Ingen grenser for barbari
At de handlet lydig og riktig trodde jødene da de korsfestet Jesus. Det trodde en egen sekt av landeveisrøvere i India som dyrket den hinduistiske gudinnen Kali. Deres religionsutøvelse bestod i å drepe flest mulig landeveisfarende i en offerhandling til Kali. Noen av de mest rettroende endte opp med over 1000 liv på merittlisten, inntil engelskmennene nedla forbud og gjorde det klart at selv i India har religionsutøvelse sine grenser. I India endte mange enker på bålet sammen med sin avdøde mann fordi ifølge deres tro gir et slikt offer av å bli brent levende spesielle velsignelser både for landsbyen og ekteparet i det hinsidige. Praksisen er nå ulovlig, men kan skje fortsatt på den indiske landsbygden, noen ganger frivillig andre ganger ved tvang. Menneskeofring for å tilfredsstille gudene når avlingene slo feil, eller rent forebyggende, har fulgt menneskeheten siden tidenes morgen. Listen over barbariske handlinger basert på blind tro, tradisjoner eller kultur er lang.

Vestlig sivilisasjon ikke unntatt
Selv en tilsynelatende rasjonell kultur som den vestlige ser heller ikke ut til å gå fri. Hva den hvite mann har foretatt seg av undertrykkelse, heksebrenning, plyndring, slaveri, kolonialisering, kriger, masseutryddelser og bestialiteter ned gjennom historien slår de fleste rekorder. Mange stilte spørsmålet etter andre verdenskrig hvordan en kulturnasjon som Tyskland kunne frembringe en slik brutalitet og ondskap. Etter Nürnbergprosessen forsøkte amerikanerne, etter at de nettopp hadde sluppet to atombomber, å sette et moralsk standard. Selv i krig er hver enkelt ansvarlig for sine handlinger. Det nytter ikke å skylde på at det bare ble fulgt ordre.

Flere faktorer
Problemet er fortsatt det samme hvor vilkåret for det meste av vold, bestialitet og umenneskelige handlinger skjer fordi fornuft overstyres av religion eller andre maktstrukturer hvor det er ulovlig å tenke selv. Andre faktorer spiller også inn. Nød og fattigdom tvinger de fleste til å tenke på seg selv. Det kan være fornuftig ut fra hva som gagner enkeltindividet, men nødvendigvis ikke for fellesskapet. Sykelige mentale tilstander som pedofili, incest, sadisme, psykopati og andre forårsaker også ekstremt irrasjonelle handlinger, men sett fra et sykelig sinns perspektiv fremstår rasjonelt nok, og med nok av psykologiske fortrengningsmekanismer til å rasjonalisere slike handlinger. Selv de verste nazistene var gode familiemedlemmer.

Fortsatt plass til religion
Dette gjør ikke all religion feil. Livet består fortsatt av ukjente faktorer i alle retninger. Fornuften kan ikke forklare alt og har sine grenser. Overfor livets grunnleggende mysterium er det rasjonelt å tro. Selv rasjonalitet er basert på tro, fordi vilkårene for akseptabel eller sann kunnskap kan ikke bevises, men er et vitenskapsteoretisk valg, og i siste instans basert på tro. Vår menneskelighet består i at vi handler rasjonelt i forhold til hverandre. Tro er derfor en privatsak fordi det bryter med det universelle prinsippet av ikke-vold, å ville påføre andre sin tro, eller å gjøre sin tro gjeldene for alle. Sekularisering er et vilkår for et sivilisert samfunn.

En tynn ferniss
Rasjonalitet er ingen selvfølge. Til alle tider har mennesket vært styrt av mytologier, overtro og religion. I en kort opplysningstid i antikkens Hellas oppstod en kultur hvor filosofi og vitenskap fikk større betydning. I opplysningstidens Europa fikk den frie tanken en renessanse og kristendommen slapp gradvis jerngrepet på folks tankeliv. Denne frigjøringen dannet grunnlaget for den vitenskapelige, teknologiske og samfunnsmessige utviklingen fram til vår tid.

Rasjonalitet er likevel en svært tynn ferniss over en heksegryte av bestialske krefter som til enhver tid truer med å bryte gjennom overflaten. Det skjedde i Vietnamkrigen, det skjedde i massakrene i Bosnia og det skjer i Gaza og Afghanistan og andre steder hvor voldsmonsteret jevnlig krever sine ofre.

Finnes det en løsning?
Den eneste medisinen mot denne menneskelige lidelsen er kunnskap og utdannelse. Velstandsutvikling er en forutsetning for utdannelse, men uten utdannelse ingen velstandsutvikling. Derfor er kunnskap det viktigste. Uvitenhet bekjempes ikke ved å fortelle folk at de tar feil, men fjernes gjennom kunnskap slik at de forstår det selv. I en tid hvor kunnskapsutvikling er stagnerende gjennom massemedias økende overfladiskhet, underholdningsindustriens stadig større dominans og vitenskapssamfunnets økende ensretting, rasjonalisering og markedsorientering, bør ikke pekefingeren bare rettes mot andre. Det er samtidig tre fingrer som peker mot oss selv.

Åndelighet er ikke religion

Åndelighet er ikke religion

Av Henning Jon Grini……….


Det er ikke rart at religionen i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet. Folk har begynt å tenke selv.

Det er påsketid og da passer det fint med noen refleksjoner rundt religion og åndelighet. Vi kan jo begynne med en oppklaring rundt disse begrepene. For å slå det fast med en gang – det å være åndelig betyr ikke det samme som at man er religiøs. Det er en vesentlig og viktig forskjell. Egentlig er det ganske enkelt.

Å være religiøs er å bekjenne seg til en religion. Å være åndelig, eller spirituell som noen kaller det, er ikke å bekjenne seg til en religion, men likevel ha en overbevisning om noe guddommelig.

Jeg selv tilhører denne betegnelsen. Jeg regner meg som åndelig, men vil ha meg frabedt å bli kalt religiøs. En religion, som ordet religiøs springer ut fra, har dogmer og regler som forteller tilhengerne hvordan de skal leve og oppføre seg.

Dette er gjerne nedskrevet i en bok (som regel en gammel en). Og det er her jeg, og mange med meg, melder pass. Hvorfor følge en religion som går på tvers av egen intuisjon og overbevisning? Er ikke det å la andre ta over mye av styringen av livet sitt? Jeg forstår derfor utmerket godt at man heller velger å bli ateist enn å følge andres tro. Eller som jeg, å ta avstand fra religion, men likevel være åndelig og dermed fri til å tenke og bestemme selv over mitt livssyn.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før

Det er ikke noe rart at religionen (her representert ved kristendommen) i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før. Man har høyere velstand og mer tid, informasjonsflommen er stor og vitenskapen har bevist at visse religiøse påstander ikke henger på greip, bare for å nevne noen årsaker. Dette gjør at man blir mer opplyst om saker man før ikke hadde forutsetning for å vite i like stor grad.

Det er også en kjensgjerning at mange religioner har brukt (og bruker) frykt som middel for å holde på sine tilhengere. I vår del av verden var dette spesielt utbredt før i tiden, hvor helvete i kristendommen ble flittig brukt som trussel og maktmiddel.

Ja, såpass ille var det at det ble hevdet at hvis man ikke fulgte deres bestemte religiøse tro ville man havne i helvete. Dvs. ikke hvis man var svært rik da, for da kunne man kjøpe seg avlat, som betyr at man unngikk skjærsilden og slik kom rett til himmelen.

I dag er sånt absurd (eller burde være det), for hva slags Gud ville finne på slikt? Bare det at man så på kvinner som annenrangs borgere som ikke engang kunne bli prester sier jo sitt.

Og så har man undertrykking av homofile. For ikke å snakke om det å påstå at mennesket er født syndig. Det er en ganske horribel påstand som nok har medført store psykiske problemer og traumer for utallige mennesker. Heller ikke rart at det blir mye sexskandaler, spesielt i den katolske kirken, når en helt naturlig drift blir undertrykt. Seksualitet er selvsagt langt ifra syndig, det er naturlig, deilig, vakkert og hellig.

Listen over slike fryktmidler og undertrykking er egentlig ganske lang. Derfor er det sannelig ikke rart at folk rømmer. Kristendommen sier at Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, men sannheten er vel heller det at mennesket har skapt Gud i sitt eget bilde. Og det bildet har ikke blitt pent.

Men, det er påsketider og vi kan godt være romslige i en sånn tid. Vi har tross alt fått en del ekstra fridager på kjøpet som mange koser seg med i disse dager. Spøk til side, det er stor forskjell på religioner og vi skal ikke glemme at mye godt er gjort og gjøres av dem også. Spesielt av enkeltpersoner innen ulike religioner.

Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert

Den kjente åndelige amerikaneren Neale Donald Walsch, som for øvrig besøker Bergen til høsten, sier følgende om frykt og kjærlighet: «Frykt er den energien som innsnevrer, avslutter, trekker tilbake, forlater, gjemmer seg, beholder, skader.

Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, forblir, avslører, gir, helbreder.»

Så hva betyr det å være åndelig egentlig?
Å være åndelig eller spirituell betyr at man ser på universet, verden, mennesket og alt levende som guddommelig og hellig og at det finnes et liv etter dette som er for ALLE. Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert hvor livet sees på som sykluser, også når det gjelder mennesket.

Det er ingen dogmer og regler som forteller deg hvordan du skal være eller oppføre deg. Det er din egen moralske samvittighet og intuisjon (magefølelse) som skal ta seg av den biten.

I motsetning til vitenskapen som tror at alt har oppstått ved en tilfeldighet, mener vi at det er en dypere mening og intelligens bak alt. Naturen og universet er for vakkert og storslått, livet er for genialt og fantastisk og ikke minst mennesket og alt annet levende er et for stort under til at dette kan være en tilfeldighet. Det blir også hinsides vår fatteevne at man da kan redusere det guddommelige til noe smålig som dessverre religionen altfor ofte gjør.

Vi som da er åndelige må finne ut av ting selv. Mange har da også personlige opplevelser som ikke kan forklares ut fra tradisjonelle vitenskapelige termer eller passer inn i trangsynte religioners verdensbilde.

Mange som er åndelige har kommet inn under det litt utdaterte begrepet alternativt. Nå er jo mye av det som før var alternativt blitt mer mainstream. Likeså brukes begrepet nyreligiøs om oss fra tid til annen. Dette er et uheldig begrep da det hinter til at det er snakk om noe religiøst, hvilket det jo ikke er.

Hvis vi ser oss rundt om på denne planeten er det lett å bli litt oppgitt over all forurensning, kriger, skjev fordeling og annen elendighet som vi skaper. Men akkurat som vi «roter det til» har vi også evnen til å rydde opp.

Her har religionene faktisk et stort ansvar, mye større enn mange egentlig er klar over. Bare tenk på det kristne utsagnet: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» Man skulle tro man kan gjøre hva som helst med den. Ikke akkurat særlig miljøvennlig. Derfor oppfordrer jeg de som er religiøse til å prøve å rydde opp i egne rekker. Faktisk må religionene endre seg om de i det hele tatt skal ha noen vesentlig betydning og innflytelse i fremtiden i denne vestlige del av verden. Og så får vi som er åndelige gjøre likedan og prøve å bidra så godt vi kan for å skape en bedre verden.

Påsken er en kristen høytid. Den feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Og noe må faktisk dø for at noe nytt skal kunne oppstå. Mitt ønske og håp er at gamle utdaterte dogmer og regler avgår ved døden slik at noe bedre og mer menneskevennlig fremtrer. Slik at vi kan gå lysere tider i møte akkurat slik vi nå faktisk gjør i disse påsketider.

Livet er en gave

Livet er en gave

Av Christian Paaske……….


Vi har det godt i Norge. Materielt er vi søkkrike. Åndelig har vi gått konkurs.

Vitenskapisme – dagens religion
I takt med økende velstand har kristendommen blitt faset ut og erstattet med en virkelighetsoppfatning basert på vitenskap. Et stort framskritt synes mange, uten å være klar over at denne overgangen kommer med en svært høy pris. Tro er ikke blitt erstattet med fornuft, men en mytologi er erstattet med en annen. Når vitenskapen går langt ut over sine fullmakter og blir en virkelighetsoppfatning er det ikke lenger vitenskap, men teologi. Forklaringen på livets opprinnelse gjennom Big Bang er ikke sannere enn den bibelske av skapelsen på syv dager. De er begge like spekulative og fantastiske. Med vitenskapen har vi bare fått en ny type kvasi-religion, vitenskapisme.

Et liv med mening
Det positive med den kristne virkelighetsoppfatningen er at livet er intelligent designet. Skapelsen har oppstått av en kjærlighetsfull gudskraft og livet i hver eneste levende skapning er besjelet med denne åndskraften. Hvert menneske har en sjel og vår oppgave på jorden er å være gode mennesker, elske våre medmennesker og kvalifisere oss for etterlivet i himmelen eller andre åndelige sfærer. Det viktige med dette er at det gir livet, hverdagen og hver eneste handling mening. Det danner videre grunnlaget for universelle etiske verdier, moralsk standard og med religiøse forbilder som levende idealer for å leve våre liv.

Berøvet vår menneskelighet
Vitenskapismen tar dette til sin motsetning. Det er ingen intelligent skapelse. Alt er oppstått av kaos og tilfeldigheter. Mennesket er ikke kronverket av skapelsen, men nedstammer fra apene. Vi befinner oss blant millioner av galakser og mennesket er kun et ubetydelig støvkorn i universet. Det er ingen mening. Verdier finnes ikke. Alt er relativt. Mening og verdier må en skape selv. Det er en privatsak og den enes verdier er like gode som andres. Idealene er fotballspillere og popstjerner uten høyere verdier enn å se bra ut på en scene eller sportsarena.

Aldri har mennesket vært mer ensomt stirrende ut i et dødt univers. Store deler av dyreriket er utryddet eller er råstoff i kjøttindustrien. Naturen er i ferd med å forgå i gift og søppel. Samfunnet går tilsvarende i oppløsning med økende sosial pulverisering og eskalerende sykdomsutvikling. Vitenskapismen gjør oss til døde mekaniske objekter. Vi er i ferd med å bli maskiner og roboter. Vi er berøvet det som gjør oss til mennesker. Vi er berøvet vår sjel.

Ta livet tilbake
For å overleve må vi erkjenne vår sjelelige natur. Det er ikke kroppen som gjør oss til menneske, men vår åndskraft gjennom å være et levende, bevisst og sjelelig vesen. Livet er ingen tilfeldighet. Det er en mening med å være her. Livet er en reise for sjelens utvikling og hver ny dag er en gave.