En hyllest til skatten

En hyllest til skatten

Av Henning Jon Grini……….


Skatt har fått et ufortjent dårlig rykte.

Jeg skal innrømme at jeg til tider har gjort det jeg kan for å betale minst mulig i skatt, men det er jeg sikkert ikke alene om. Heller tvert om, det virker som om de aller fleste tenker slik. Dette er ingen god strategi. Det er bare å henvise til Hellas, så ser vi hvordan det går om man drar det for langt!

Vi må ikke glemme at skatten kommer oss alle til gode. Den er en velsignelse når du eventuelt blir syk eller noen av våre kjære blir syke. Den kommer oss alle til gode på mange andre områder, som veiene vi kjører på, skolene våre barn går på, brannvesenet som alltid står klar når det brenner. Å pynte med blomster og vedlikeholde parkene i den flotte byen vår kommer ikke av seg selv, heller ikke fyrverkeriet som sendes opp ved spesielle anledninger.

På den annen side forstår jeg ønsket om å betale minst mulig. Som forfatter er det ikke alltid lett å få endene til å møtes. Det er utallige andre som sliter, selv i verdens rikeste land. Derfor bør skatten ytterligere tilpasses den enkeltes betalingsevne. Og det burde så absolutt være et tak på hvor mye enkeltpersoner kan tjene, for de midlene kunne vært brukt mye mer fornuftig enn til dyre yachter.

Et eksempel på hvor galt det går med store ulikheter i samfunnet er USA, hvor ufattelig mange og stadig flere havner under fattigdomsgrensen. Ifølge Urix er det nå 40 millioner som lever under fattigdomsgrensen og enkelte steder minner verdens mektigste land mer om et u-land enn et i-land. Den tendensen med økende ulikhet ser dessverre ut for å spre seg videre i verden, også her til lands. Når vi vet at det ikke fungerer, må vi gjøre det vi kan for å stoppe det.

Det er en myte at det bare er de rike som starter opp firmaer og bidrar til arbeidsplasser. Hvor mange er det ikke der ute som har en drøm om å starte opp med noe, bare de hadde hatt kapital nok?

Det som er litt rart og nærmest uforståelig er alle de firmaer og enkeltpersoner som tjener mest ofte er de som betaler minst i skatt. Unnskyld meg, men jeg syntes det er egoistisk og jeg tror de går glipp av et av livets største gleder og noe som gir livet større mening. Kanskje den største gleden man har i livet er å hjelpe andre? Spør Trond Mohn og Grieg Foundation eller andre som gir til samfunnet hva de mener om den saken. Det er en grunn til at de fortsetter å gi.

Selvfølgelig er det en glede å kjøpe noe nytt, men den gleden er kortvarig. Og ofte gir det en tomhetsfølelse. Å hjelpe andre gir en motsatt effekt. Det skaper en veldig god følelse og glede og den gleden varer lenge. Å hjelpe andre gir også en langt større mening og tilfredstillelse.

Er skatten betalt for i år så er det allikevel flust av muligheter til å gi av sitt overskudd. I tillegg til byens trengende finnes det utallige flotte foreninger, lag og organisasjoner der ute. Eller hva med å støtte forsking, oppstartsbedrifter og miljøtiltak? Kanskje gi til prosjekter i utlandet, hvor behovet er større enn her?

Det som er litt dumt er at vi ikke kan velge hva skatten skal brukes til. Mitt ønske for fremtiden er derfor at skattebetalerne selv kan velge hva deler av skatten deres skal gå til. Det vil gi en mer personlig kontroll og en større tilfredstillelse når en betaler skatt.

Enn så lenge, betal din skatt med glede er min oppfordring.

Deling er fremtiden!

Deling er fremtiden!

Av Henning Jon Grini……….


 

Jeg tror de fleste nå har innsett at vi ikke kan fortsette å forbruke langt inn i himmelen. En økonomi basert på vekst er ikke bare utdatert, men og farlig for planeten og for oss som lever her. Dette ble godt forklart nylig i kommentaren Bare noen penger i BT av Anne Rokkan. For planeten er konsekvensen av stadig vekst ødelagt natur og forurensning. For mennesker betyr det klimaendringer og større ulikhet, med alle de problemene det medfølger.

En måte vi hurtig kan løse mange av våre problemer er ved å dele i stedet for å eie. Deling er bedre for miljøet og mer rettferdig. Ved å benytte oss av delingsprinsippet vil flere få tilgang til ressursene, samtidig som vi ikke trenger å lage så mye. Det er det man kaller en vinn vinn situasjon.

Ta bilen for eksempel. Du trenger egentlig ikke å eie en bil, men bare ha tilgang til en. Biler står stille hele 96,8 % av tiden, noe som er svært lite effektivt og miljøvennlig. Ved at flere deler på en bil kan utnyttelsesgraden bli langt større. Det finnes ordninger på dette slik som Nabobil og samkjøring. Vi har også Bildeleringen her i Bergen hvor folk og bedrifter betaler for tiden og lengden de bruker de litt over 200 bilene som er tilgjengelig. Dette er flotte tiltak som vi trenger mer av, men det viser også at det ofte tar tid før gode ideer slår gjennom. Bildeleringen for eksempel ble startet opp i 1996, det er nesten en generasjon siden.

Går det an å få litt fart på tingene? I Oslo åpnet VY en helt ny bildeleordning i januar i år kalt Din bybil. De har kjøpt inn 250 elbiler som hovedsakelig skal brukes i bykjernen, stort sett innenfor ring 3. I april i år nådde de hele 10 000 brukere. Tilsvarende ordning i København har 400 biler tilgjengelig og 30 000 brukere. VY vurderer samme ordning i andre byer. 100 elbiler her i Bergen kunne jo vært en begynnelse? Hvis ikke Vy gjør det kan kanskje Bergen kommune i samarbeid med Bildeleringen lage noe tilsvarende? Uansett vil bildeling bety færre biler, mindre plassbehov og mindre klimagassutslipp.

Det er mange andre måter å dele på. BOB skal starte salget av sitt boligprosjekt kalt Liaparken i Åsane rett over sommeren. Det er basert på delingsøkonomi og skal for eksempel ha to små leiligheter til disposisjon for beboerne. Da trenger de ikke lenger ha et ekstra rom i leiligheten sin, men kan heller benytte seg av disse to når de får overnattingsbesøk. Ellers skal prosjektet ha felles ølbryggeri, fullt utrustet snekkerverksted, forsamlingslokale med kjøkken, drivhus med urtehage, tilgang til kajakker og el-sykler, biltilhengere og egen bildelingsordning.

Vi må kvitte oss med bruk og kast samfunnet, det er forkastelig, rett og slett. Det er sløsing med ressurser og veldig uheldig for klimaet at alle skal eie så mye. Materielt sett er det overflod her i landet, men det vi snakker om her handler ikke om at vi skal gå ned i levestandard, bare dele på tingene. Jorden kommer ikke til å tåle om alle skal ha like mange ting som oss. Det er vi rike her i nord som må vise vei og være et godt eksempel for resten av verden.

En annen sak… det å eie ting er ikke det som skaper varig lykke her i livet. Det tror jeg de fleste, i hvert fall litt opp i årene har forstått. Det er det sosiale, det å ta vare på hverandre som betyr noe og det er her deling kommer inn. Deling er mer sosialt og det skaper fellesskap. Og ikke minst er det mer rettferdig og miljøvennlig.